Jón Sigurðsson
| Jón Sigurðsson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 17. juni 1811[1][2] Hrafnseyri (Island, Danmark-Norge) | ||
| Død | 7. des. 1879[1][2] (68 år) København[3] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, filolog, historiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Nasjonalitet | Island | ||
| Gravlagt | Holavallagarður | ||
| Medlem av | Bayerische Akademie der Wissenschaften | ||
Jón Sigurðsson (1811–1879) var leder for den islandske selvstendighetsbevegelsen på 1800-tallet. Han regnes som selve arkitekten for det uavhengige Islands styringssystem.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Jón Sigurðsson ble født i Hrafnseyri, nær Arnarfjörður, vest på Island, som sønn av presten Sigurður Jónsson. Han reiste til København i 1833 for å studere historie ved universitetet der.
Etter hvert fikk han arbeid ved Den arnamagnæanske samlingen, som på den tiden omfattet manuskriptene til de islandske ættesagaene. Han ble ekspert på islandske ættesagaer og på islandsk historie. Han tok aldri noen universitetseksamen, siden islandsk politikk opptok stadig mer av tiden hans.
Jón Sigurðsson giftet seg med sin kusine, Ingibjörg Einarsdóttir, og de bosatte seg i København, der hjemmet deres ble et senter for alle islendinger i byen.
Engasjement for islandsk selvstyre
[rediger | rediger kilde]Han dro til Island hvert år, 29 ganger i alt, for å lede møtene i Alltinget, som på den tiden var et rådgivende organ for den danske regjeringen og kongen. De danske myndighetene tok etter hvert hensyn til Jón Sigurðssons veltalende måte å fremme islandske interesser på, og i 1874 fikk Island et begrenset selvstyre i innenrikssaker.
Han døde den 7. desember 1879 i København, i en alder av 68 år.
Ihukommelse, heder
[rediger | rediger kilde]Fødselsdagen hans, 17. juni, er Islands nasjonaldag.
Jón Sigurðsson blir ofte omtalt som president, siden han var preses i det islandske litterære selskapet (Hið íslenzka bókmenntafélag) i en årrekke.
Han er avbildet på den islandske 500 krónur-seddelen, og han er blitt hedret med frimerke på hundreårsdagen for fødsel og død, og på 150-årsdagen for fødselen, samt ved opprettelsen av den islandske republikken (på den 133. fødselsdagen hans).
Den 17. juni 1961 fikk Island sin første gullmynt til minne om 150-års dagen for Jon Sigurdssons fødsel, 500 kronur og gullvekt 8,06 gram, samme vekt som den norske 5 Sps/20 kroner utgitt i 1874 og 75. Samme vekt hadde også de andre nordiske land for sine store gullmynter fra den tiden. ( 124 stk/1 kg ) E.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Jon Sigurdsson, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Jon-Sigurdsson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 19937377, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Kilder
[rediger | rediger kilde]- К. Maurer. Zur politischen Geschichte Islands. Leipzig, 1880.